Lurer du på hvem som har mekka cover til Ulver, Peccatum, Ved Buens Ende, Audiopain, Arcturus, Code eller som jobber med Solefald og mange flere as we speak? Svaret er Trine og Kim. Her er et meget lesbart intervju hvor du finner litt tips om saker som er ok å vite om du søker karriere innenfor dette feltet.
En del av leserne har sikkert vært innom denne siden før, men jeg tror helt sikkert konseptet TrineogKim er nytt for noen. Hva er basisen for at Dere valgte å satse på layout? Var det en visshet om at Dere ville tjene penger på noe som Dere var flinke til? Eller var dette et klassisk eksempel på noe som startet som noe smått og godt, men som dro seg oppover via jungeltelegrafen…
“Vel, basisen ligger selvsagt veeeldig langt tilbake i tid, da vi var små og søte. Trine begynte på Kunstskole da hun var 12, og videreførte dette på videregående og etterhvert designutdannelse. Hun fant veldig tidlig ut hva hun ville drive med her i livet, dette er det hun alltid har drevet med og som hun selv sier; da blir det jo en del av ens identitet. Etter 6 års utdannelse inn design og illustrasjon jobbet hun i et reklamebyrå i 3 år.
Selv vokste jeg opp med foreldre som på hver sin måte jobber med lignende yrker; moren min er koreograf og faren min er maler og grafiker, og jeg har tilbragt store deler av barndommen med å tegne. Jeg har blitt fostret opp på at musikk, bilder, film osv. er noe viktig i livet, og ikke bare pretansiøst tøys, så foreldrene mine har alltid støttet meg i at jeg skulle satse på noe slikt som dette. I tillegg har jeg vært hekta på musikk siden jeg jeg kjøpte min første LP da jeg gikk i barnehagen, og med tenårene i Oslos metalmiljø ble det naturlig å være opptatt av platecovere. Etterhvert ble det tegning/form/farge på videregående samt ett år forfatterstudium før jeg tok en designutdannelse.
Å starte for seg selv er jo en måte å prøve å lage en egnet tilværelse på. De fleste har jo noe de brenner for, mens noen aldri går lenger enn å snakke om å gjøre noe med det, hopper andre i det med gebisset først. Dette er jo en måte å kombinere det vi virkelig brenner for her i livet med en viss form for mulighet til å leve av det. Jeg har egentlig aldri drømt om å bli designer, men jeg har alltid jobbet masse med ideer, tegning, osv., og etterhvert som venner begynte å benytte meg til å gjøre coverne deres, falt det seg etterhvert naturlig å prøve å gjøre et levebrød av det. En av drivkreftene er jo ønsket om å slippe å pine seg gjennom hver eneste arbeidsdag; bare se på klokka og vente på å kunne dra hjem så man kan sovne på sofaen foran Hotel Cæsar eller no sånt. Men i motsetning til hva endel tror så er ikke dette noe glamorøst yrke, det er hardt og tidkrevende arbeid og vi har mange år med erfaring bak oss for å kunne gjøre det vi gjør. Det har aldri dreid seg om penger for oss, men selv om vi er idealister på vår hals, så må vi sørge for at tilværelsen går rundt så vi kan fortsette arbeidet.”
Jeg ser for meg to stykker, en som heter Kim og ei som heter Trine, er det så enkelt som det?
“Så enkelt er det faktisk. Da vi skulle bestille oss webdomene for 2 år siden prøvde vi å finne på et firmanavn, men det ble altfor kunstig, så vi gikk for en litt Ola Nordmann-løsning og bestillte www.trineogkim.no, enkelt og greit.”
Dere jobber med all slags kunst/layout, fra pop, metal, magaziner, flyere til diverse…men Dere er veldig beskjeftiget i metalverdenen - og da den litt sære og innovative. Ligger det noe personlig smak bak valget av artister man jobber med?
“Tja, til en viss grad så ligger det nok noe smak bak disse valgene, iallefall når det kommer til band som Virus, Zweizz og Ved Buens Ende, samt at mange av disse folka er venner og bekjente av oss. Men vi ønsker på ingen måte å begrense oss til èn form for kunder, man må kunne være åpen for det meste om man skal kunne klare seg i dette yrket.
Vi er jo ikke akkurat prippent anlagt når det kommer til hva vi gjør; selv liker jeg best å jobbe med skitne Thrash og Black Metal-covere, der jeg kan jobbe med løsninger som ville gitt endel av de mer sensible kundene våre permanent grevlingsveis. Men jeg er veldig glad i litt mer innovativ og fortrinnsvis disharmonisk metal ja, og har vært det siden Black Metalen begynte å få potensproblemer i 94, da jeg oppdaget band som Thorns og Ved buens Ende.
Er fremdeles pubertalt ambisiøs innefor denne typen musikk selv og jobber med en samleutgivelse på eget selskap som inneholder uutgitte og nye innspillinger fra de aller fleste norske banda av denne typen; Virus, Fleurety, Rex, Zweizz, Organ:, M, Smile Carved Sour, Thorns, DHG og fler… Alle anstrenger seg for å bidra med noe skikkelig gromme saker. Folk som ikke klarer å komme seg over gamle storheter som Ved Buens Ende, Voivod og Thorns-kassetten vil få mye å glede seg over, det kan jeg personlig garantere”
Hvordan er markedet for det Dere driver med? Er det en konstant kamp for å overleve, ut for å fiske oppdrag? Eller går det mye av seg selv, da ved at folk snapper opp kvalitetsstempelet Dere har fått og søker noen til å utføre jobber?
“Begge deler egentlig. Det hender vi kontaker folk for å høre om de er interesserte i et samarbeid, men det er også ofte at det dumper inn en mail fra noen som ønsker å bruke oss til noe.
Markedet er ikke så veldig bra egentlig, det lar seg ikke gjøre å leve av bare platecovere, til det er det for store deler av musikkbransjen som er drevet på hobbybasis, samt at det er for få som har skjønt verdien i et gjennomført cover. (de fleste sitter jo fremdeles på PC’n hjemme og lager det i photoshop).
Men vi håper selvsagt at flere vil benytte seg av profesjonelle etterhvert, ikke bare store band, men også de små, gjerne demobanda også. Vi begynnte jo egentlig ikke med de minste banda, de aller første vi gjorde cover for var kompiser som Audiopain og Virus, og snart ble det Arcturus, Ved Buens Ende og Fleurety. Etterhvert har vi også gjort covere og/eller andre oppdrag for Ulver, When, Thou Shalt Suffer, Peccatum, Babyflesh, Code og Anthony Curtis.
Nå for tiden har vi arbeid på gang med DHG, Arcturus, Aura Noir, Solefald, Vesen, Malice In Wonderland, Organ:, Rex, Origami Galaktika, Koldbrann, Aphelion, The End Records og endel fler.
Vi brenner jo noe innmari for det vi holder på med, og legger æren vår i at det skal bli knæsjt. Ideologien vår er å spesialsmi designen maksimalt til hver enkelt kunde slik at de får noe som er mest mulig representativt for det de ønsker å uttrykke. Mange designere kjører blodhardt på EN stil (les: sin egen stil), og da blir det et veldig monokromt utseende på alt de gjør; alle banda får en og samme stil og det er negativt i vår verden. Enten det er køntri eller old school black metal eller rock eller jazz eller støy eller tyggispop - alle artister bør ha et særpreg som er tuftet på hva de ønsker å oppnå med musikken og tekstene sine.”
Fra de gangene jeg har vært innom hjemmesiden og scannet gjennom sortimentet, dukker det stadig opp nye favoritter. Hvordan er det med Dere selv? Hvilke jobber står som milepæler?
“Favorittene varierer veldig, men coveret vi gjorde for Anthony Curtis samt Ulvers Blood Inside er nok blandt de aller beste til nå. Ellers så holder vi jo på med endel covere nå som vi har veldig tro på.”
Og det at det for meg hele tiden skifter på topplisten min er vel egentlig en positiv greie? Det at kunsten ikke er stillestående og man må ta stilling til slikt?
“Vi prøver jo å ha mest mulig variert stil, noe som stort sett går bra siden vi er to som alltid jobber sammen. Favoritter kan jo sikkert variere i forhold til humøret også.
Stillstand er jo pyton.”
Kan hvem som helst bruke TrineogKim? Eller er Dere selektive med hva Dere setter signaturen på?
“Selvsagt, absolutt alle kan benytte tjenestene våre. I utgangspunktet er vi åpne for alt, men det er klart det er enkelte oppdrag vi må takke nei til.
Joda, vi er nok forholdsvis selektive med hva vi signerer når det kommer til kvalitet, hvis vi blir påtvunget en æsj-og-isj-løsning som vi synes er tvers igjennom vederstyggelig så skal du ikke se bort ifra at det oppdraget hverken inneholder signaturen vår eller havner på websiden vår.
Men vi gjør så godt vi kan med å overbevise kunder om å gå bort fra de ideene som vi ser er dømt til å bli dårlige. Hvis noe ser helsvart ut fra begynnelsen takker vi ganske enkelt nei til oppdraget.
Vi har jo fremdeles mye som er uprøvd. Vi håper å få noen flere bedrifter som kunder, hvor vi får nye prøvelser innen faget som samtidig bidrar økonomisk til å holde butikken igang. Innenfor musikk er det også mye vi vil få prøvd oss på snart; for exempli vil vi få gjort noen pop-covere, jeg tror vi har mye å komme med der. Selv vil jeg gjerne gjøre mer metal-covere, være seg black metal, death, doom osv. osv… det er masser av sjangere vi ikke har vært innom enda, så jeg håper jo at det dukker opp seriøse folk som vil ha bra cover fra disse sjangrene snart.”
Jeg kjenner mange som driver i det små, putrer og koker sammen små cover og greier; har Dere noen tips til folk som ønsker seg inn på markedet? Eller for de som kanskje kun ønsker å lære seg faget?
“Rådet blir da å jobbe MYE; holde på i årevis! Kanskje ta en utdanning innen faget når man har holdt på noen år - først etter det bør man prøve seg på dette som et yrke.
Det er alt for mange som driver med dette i dag, og de fleste bidrar langt mer til å senke nivået enn til å heve det. Det er en grotesk overutdanning innen grafisk design, privatskolene tar opp hundrevis av elever i året bare for å tømme lommebøkene deres og pumpe dem ut i et forspist jobbmarked, og når flere og flere ser på seg selv som designere rett og slett fordi de kan bruke en datamaskin er det nærliggende å spå håndverket en snarlig undergang.
Mange tror de kan designfaget fordi de kan bruke photoshop eller andre programmer, men det er så misforstått som det kan få blitt. Datakunnskap er faktisk det MINST viktige i dette faget. Formsans, generelt gode evner innen visuell utforming og en evne til å utvikle ideer er det viktigste. Men det er nødvendig å ha brukbar kjennskap til vidundermaskinen selvsagt. Man må ikke glemme at frihåndstegning er grunnlaget for alt som har med visuell utforming å gjøre; det å sitte å tegne i år etter år etter år er den eneste måten å lære seg komposisjon og visulle fag på. Det er INGEN vei utenom. Basta bom.”
Tusen takk for tiden Dere hadde å avse; og så lenge coverjobber for metalband dukker opp via TrineogKim, blir det info fra oss her på heavymetal.no:) ”
“Selv takk Ynge, vi setter veldig pris på oppmerksomheten!”
Hvis noen ønsker å kikke på arbeidet vårt er dette adressen…
Det er seffern ingen grunn til å nøle, er man nysgjerrig og vurderer å benytte oss til utforming er det bare å finne ut ca. hva man har råd til av budsjett og tenke litt over hvordan man vil ha det og ta kontakt med oss, så finner vi raskt ut om ting kan la seg gjøre.”